«Din hjertevarme varmer andre»
Av Hilde Langseth, prosjektleder AKS, Frelsesarmeen Lillehammer 20.12.19
Lys.
Søndag tenner vi det siste adventslyset, og tida vi har venta på, er her.
Selve forstørrelsesglasset for det vi bærer inni oss:
Forventning, tilhørighet og glede - eller savn, annerledeshet og ensomhet.
Lys i mørketida. Vi trenger det. Det vi straks skal feire, var lys i verdens mørketid. Et møte mellom himmel og jord som handla om fred og forsoning, tro, håp - og kjærlighet faktisk.
Den opprinnelig tanken om hva det hele egentlig skulle være.
Det fjerde adventslyset skal brenne «for dem som kjemper for frihet og for rett». Gjør vi det fortsatt? På sosiale medier nå i desember har Tore Nyseters aviskommentar fra 2016 dukket opp igjen, om at den norske velferdsmodellen er i ferd med å falle fra hverandre.
Vi er i ferd med å forlate verdiene modellen er bygget på og som har gjort Norge til verdens beste land å bo i; solidaritet, likhet og frihet, rettferdighet og omfordeling. Vi trenger litt julelys over de tankene.
Prognoser fra Virke viser at vi 5,3 millioner nordmenn kommer til å julehandle for 58 milliarder kroner i år og at hver fjerde av oss kjøper på kreditt som vi må hanskes med i det nye året. Det som sikkert var ment å lyse opp og glede, har en ugrei skyggeside.
For rett ved siden av den glitrende julehandelen, finnes det en bunke med 230 søknader om julehjelp fra Frelsesarmeens julegryte i Lillehammer. 329 voksne og 353 barn som ønsker hjelp til mat, ved og julegaver. Kanskje er det naboen din, en barndomsvenninne eller noen i klassen til barna dine.
Rett foran oss finnes det også ønskelister med pakker så mjuke at vi ikke kan gripe dem med hendene en gang. Ønske om å høre at noen sier navnet deres, ønske om en klem og en prat, om å være regna med, være til nytte, bli spurt til råds.
Juleønsket mitt er et 2020 med sånne mjuke pakker; lave terskler mellom folk, inn i fellesskap og inn til muligheter for at det jeg har å by på, kan brukes til noe, at den jeg er, betyr noe for noen.
Om noen få dager hentes Frelsesarmeens julegryter inn fra travle gater og kjøpesentre. Årets varmeste dugnad er over. Mennesker i Lillehammer og omegn har gitt 360 timer av tida si som grytevakter i desember. Mange hundre tusen kroner fra små og store gode givere blir til julehjelp og skal fortsette å varme dem som trenger det, gjennom året som kommer.
Selvfølgelig ønsker vi aller helst et samfunn der gryter og milde gaver ikke er nødvendig, der godene er så godt omfordelt at ingen trenger gi av sin overflod. Men jeg tenker «ja takk – begge deler» til både offentlig omfordeling og personlig innsats. Vi trenger koblinger og systemer som hjelper oss å hjelpe. Det ligger både lys og varme i det.
Julegryta er et lys i vintermørket for mange, både for de som gir og de som får. Slagordet «Din hjertevarme varmer andre» er faktisk helt sant. Og det gjelder uansett, på alle nivåer og til alle tider, også etter at gryta er tatt inn og jula er over. Husk det.
Så tenn lys og hold hjertet varmt. Ha en velsigna god jul.
Hilde Langseth, prosjektleder AKS, Frelsesarmeen Lillehammer
(AKS – arbeid, kompetanse, samhandling – et språk- og arbeidstreningstiltak for fremmedspråklige som mottar økonomisk sosialhjelp fra NAV)