«Din hjertevarme varmer andre»
Vi søker julegrytevakter i desember måned.
Visste du at det vi får inn i julegryta,
går til det sosiale arbeidet lokalt her i Lillehammer.
I fjor fikk ca 140 husstander hjelp med mat, ved og gaver til barna.
Ingenting tyder på at det blir mindre i år, snarere tvert imot.
Frelsesarmeen får ikke hjulpet noen uten den dugnadsånden som er rundt julegryta. Julegryta skal bemannes mange timer i desember.
Vi har bruk for alle grytevaktene vi kan få, så tusen takk til alle som kan og vil.
Vi har en julegryte i Storgata (gågata) ved Belsvik og en på Strandtorget.
Pengene som samles inn,
brukes til Frelsesarmeens sosiale arbeid her på Lillehammer.
Det brukes til julehjelp og til vårt velferdsarbeid året igjennom.
Frelsesarmeen serverer et varmt måltid hver tirsdag
og deler ut poser med dagligvarer til de som trenger det.
Velferdsturer for barn og familier er noe vi ønsker å introdusere i 2020.
En tur på kino, kulturopplevelser og turer til fjels vil være noen av tilbudene.
Vi hjelper folk med litt varm tøy om det skulle trenges.
Gaver - ja takk, men…
I forbindelse med julegryteaksjonene har mange i løpet av de siste årene
gitt gaver i form av leker og diverse.
Dette er en hyggelig tradisjon for mange familier, og vi får mange fine ting.
Likevel har vi sett at det er mer hensiktsmessig hvis vi får inn penger,
slik at vi kan videreformidle gaver som er tilpasset den enkelte.
For å få til dette er vi avhengig av folk som står vakt ved gryta,
så bli med på årets julegryteaksjon og gi litt av din tid.
På forhånd takk.
«La gryta koke»
Litt historie er på sin plass
Julegryta er Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember.
Hvert år settes julegryta ut på gatehjørner og torg.
For mange byr den på julestemning, for andre mat, varme klær − og verdighet.
Julegrytas historie:
I 1891 var USA rammet av depresjon. Ruth og Joe McFee,
som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Fransisco,
ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse.
De bestemte seg for å stelle i stand en julemiddag,
men hvordan skulle den finansieres?
Joe kom på at han hadde sett en gryte plassert ved et veikryss,
til inntekt for et veldedig formål.
McFee plasserte en stor gryte på ferjeterminalen,
der pendlerne kom inn hver morgen.
På en plakat stod det "Hold gryta kokende".
l løpet av desember fikk de inn så mye penger at de kunne servere
julemat til hele 1400 personer.
Julegryta i Norge
Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge.
Hun så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet.
"Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte
forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen", skrev bladet
Norske Intelligenssedler i november 1901.
Julen 1901 ble de første julegrytene satt ut i Kristiania.
Ideen kom fra daværende leder for Frelsesarmeens sosialarbeid, Othilie Tonning.
Ved julegrytene kunne mennesker som hadde penger eller klær å avse,
komme med sine gaver til de trengende.
På den måten ble slumsøstrene med sine julegryter
en formidlingssentral for slumstasjonene.
Det første året innbrakte julegryten 2066 kroner.
Sammen med en gave fra Christiania GlasMagasinet juleutlodning fikk
Tonning penger til å gi 400 fattige en lysere jul.
I år er julegrytene ute på gatene landet over for 110. gang,
og setter stadig nye rekorder i innsamlede midler.
Rekorden i fjor var på over 24 millioner kroner til
Frelsesarmeens sosiale arbeid blant marginaliserte grupper som fattige, rusmiddelavhengige og innvandrere.
«Handling gir forvandling. Ditt bidrag gir glede og varmer mer en du tror»